søndag 11. desember 2011

5 møte i S.P.Ø.K.

Det var lenge siden de tørste ganer var blitt læsket, så i slutten av oktober kom Aleksander og Nåkkve til Kristoffer og mens duften av Imperial Stout CupCakes bredde seg i huset, oppskrift lånt fra det gyldne øls kommandørskab, så fant de plass i sofaen og lot kveldens første øl, Brewdogs 77 Lager Juxtaposition Lager fylle glassene. Den har 4,7 % og er altså en butikkøl, men den hever seg ganske glatt over resten av butikkølhopen. Det er en meget behagelig, lettdrikkelig øl som ser fin ut i glasset, den er en del bitrere enn annen pils og lager, den har litt mindre kropp enn hva lukten tilsier, men dette er nok p.g.a. den relativt lave alkoholprosenten. Ikke den beste ølen til Brewdog, men miles ahead i forhold til det meste annet du finner på Mega.

Ellers ble det en del snakk om Hellas og EU, norske stortingspolitikere og deres dekadente og egoistiske pensjonsordninger. Og siden det var et noe deprimerende tema snakket vi også om eskapistisk litteratur, også kalt fantasy, Dune, Gene Wolfe, George RR Martin og forfattere som skriver på lisens.

Og den neste ølen høres også ut som en ølfantasi, nemlig Innis & Gunn Original Oak Aged Beer med 6,6 %. Og som de fleste fantasyromaner så holder det også her og lese på flaska, eventuelt coveret. Det sto nemlig mye fint på flaska, fargen var fin, men den lover så veldig mye mer enn den holder. Det er noe uølete over den (kanskje eikefatene?), men en flau sur bitterhet kommer snikende, den er ganske kvalmende etterhvert. For søt og for tynn. Det er ikke verdens verste øl, men det er langt fra det vidunderet som beskrives utenpå. Skuffende.

Mens vi drakk, og hørte på Elvis Costello og Kvelertak, snakket vi om hva er det som er ølmusikk? Finnes det?

Det ble en anglofil kveld, da siste øl ut var Wychwood Brewerys Hobogoblin med 5,2 %.

Den hadde en flott, mørk brun farge, eller en legendary Ruby som etiketten sier. Den lukter veldig godt, og smaken er også god, men det er litt for mye kullsyre til å få frem smaken skikkelig i starten, men den smaker mer etterhvert som futten går litt ut av den. Alt i alt, kveldens vinner. Og fin flaske.

Og hva om man hadde funnet den perfekte øl, hadde man bare drukket den resten av livet, hadde alle de tusenvis av ølene man hadde drukket før vært bortkastet. Vi konkluderte med at jakten fortsetter, og om vi noen gang finner den perfekte øl, så strammer vi bare litt inn på kravene...

Til sist diskuterte vi Julebord, tur til Drammen og Haandbryggeriet og tur til Sverige for å kjøpe Øl og Bacon.

Vi høres