søndag 11. desember 2011

5 møte i S.P.Ø.K.

Det var lenge siden de tørste ganer var blitt læsket, så i slutten av oktober kom Aleksander og Nåkkve til Kristoffer og mens duften av Imperial Stout CupCakes bredde seg i huset, oppskrift lånt fra det gyldne øls kommandørskab, så fant de plass i sofaen og lot kveldens første øl, Brewdogs 77 Lager Juxtaposition Lager fylle glassene. Den har 4,7 % og er altså en butikkøl, men den hever seg ganske glatt over resten av butikkølhopen. Det er en meget behagelig, lettdrikkelig øl som ser fin ut i glasset, den er en del bitrere enn annen pils og lager, den har litt mindre kropp enn hva lukten tilsier, men dette er nok p.g.a. den relativt lave alkoholprosenten. Ikke den beste ølen til Brewdog, men miles ahead i forhold til det meste annet du finner på Mega.

Ellers ble det en del snakk om Hellas og EU, norske stortingspolitikere og deres dekadente og egoistiske pensjonsordninger. Og siden det var et noe deprimerende tema snakket vi også om eskapistisk litteratur, også kalt fantasy, Dune, Gene Wolfe, George RR Martin og forfattere som skriver på lisens.

Og den neste ølen høres også ut som en ølfantasi, nemlig Innis & Gunn Original Oak Aged Beer med 6,6 %. Og som de fleste fantasyromaner så holder det også her og lese på flaska, eventuelt coveret. Det sto nemlig mye fint på flaska, fargen var fin, men den lover så veldig mye mer enn den holder. Det er noe uølete over den (kanskje eikefatene?), men en flau sur bitterhet kommer snikende, den er ganske kvalmende etterhvert. For søt og for tynn. Det er ikke verdens verste øl, men det er langt fra det vidunderet som beskrives utenpå. Skuffende.

Mens vi drakk, og hørte på Elvis Costello og Kvelertak, snakket vi om hva er det som er ølmusikk? Finnes det?

Det ble en anglofil kveld, da siste øl ut var Wychwood Brewerys Hobogoblin med 5,2 %.

Den hadde en flott, mørk brun farge, eller en legendary Ruby som etiketten sier. Den lukter veldig godt, og smaken er også god, men det er litt for mye kullsyre til å få frem smaken skikkelig i starten, men den smaker mer etterhvert som futten går litt ut av den. Alt i alt, kveldens vinner. Og fin flaske.

Og hva om man hadde funnet den perfekte øl, hadde man bare drukket den resten av livet, hadde alle de tusenvis av ølene man hadde drukket før vært bortkastet. Vi konkluderte med at jakten fortsetter, og om vi noen gang finner den perfekte øl, så strammer vi bare litt inn på kravene...

Til sist diskuterte vi Julebord, tur til Drammen og Haandbryggeriet og tur til Sverige for å kjøpe Øl og Bacon.

Vi høres

mandag 31. oktober 2011

4 møte i S.P.Ø.K.

Det var midten av august, og nesten en måned siden godt øl hadde blitt konsumert i godt selskap. Denne gangen skulle møtet finne sted på sjølveste valgdagen, men dog ETTER at valglokalene hadde stengt. Møtet skulle holdes i ærverdige Smedgata, i Kristoffers stue, men da hans samboer og to barn ble syk måtte vi ta i bruk plan ni fra det ytre rom; kjellerboden!
Men etter litt ordning og fiksing der nede, i kjellerboden, ble det en veldig shabby chic, sjørøver slash hakkespett-feeling der nede, i kjellerboden. Eller det var i allefall en skrivepult og fem stoler..

Ja, fem stykker hadde møtt opp, Andreas, Aleksander, Nåkkve, Terje og Kristoffer. Terje var dog 50 min forsinket grunnet heroisk innsats for å få stemt. Og hva skal man ta seg til når man venter på et ølmøte og sitter i en kald og fuktig kjeller fylt til randen med øl? Ja, det stemmer.

Ventepilsvalget falt på en Dampen fra Kinn Bryggeri. Flaska var stor, og veldig fin, med en liten "bul" nederst på flaskehalsen, og den ble broderlig delt på fire. Den hadde fin farge, var godt drekkandes, med mye bitterhet og lang ettersmak, men kanskje noe skuffende i forhold til hva vi hadde ventet oss. Men sletts ikke ueffen.

Så ble det diskutert en del administrative saker som tur til Haandbryggeriet, brygging av 50 000 halvlitere juleøl og hvorvidt julebordet skulle holdes i kjelleren eller et annet sted.

Så ankom Terje, og etter litt valgsnakk fant vi ut at hele 80 % av S.P.Ø.K. sine medlemmer hadde stemt og de resterende 20 % hadde egentlig tenkt å stemme! Hadde bare alle i Norge vært som oss! Vi satte på valgsendingen, og åpnet neste øl, en 8.6 Bavaria fra Nederland. Til å begynne med er alkoholen (8,6) dominerende, men etterhvert balanseres alkoholsmaken, og den blir noe smoothere, men sikkert ok at flasken var på 25 cl. Etterhvert gikk vi over til å diskutere diverse opptaksritualer for nye medlemmer, mange kreative forslag, så alle kommende medlemmer kan glede seg til opptaksmøtet sitt.

Så gikk vi over til en en belgisk hagenisse, La Chouffe fra Brasserie d`Achouffe med 8 %. I glasset er den gyllen som en solbrun skandinav, den lukter umiskjennelig belgisk, smaker godt med noe appelsin der inne med humlene. Og denne ølen smaker på en måte kjent, som Terje sa "denne ølen har mange fettere og kusiner, for ikke å snakke om brødre og søstre. Og mødre og fedre. Det er en fin familie. Og neste gang skal jeg ta med bestemoren til denne ølen, en Paulaner som jeg ikke fikk tak i til i dag..." Ja, det sa vel det meste. Videre blir det bestemt at om en kjøper en øl som er vanskelig å få tak, bør det kjøpes en ekstra flaske om en far blir forhindret i å komme på et møte, slik at han kan få smake den senere.

Men vi hadde mer å smake på. Neste øl ut, og ned, i glasset var en Pelforth Brune fra Pelforth bryggeri i Frankrike med 6,5 %. Den er svartbrun i glasset, og er fyldig, men smaker ikke så mørkt som den ser ut som, den er snill mot munnen, og mer ydmyk enn de to foregående. Den er god, noe grumsete, men alt i alt velgjørende. Det var snakk om å lage en lignende klubb lenger bort i kjelleren, Stolte Venners AquevitKlubb, men det ble med snakket.

Til sist kom det som "...blir av eksperter ansett for å være et av verdens mest fornemme øl.", men for å sitere Terje igjen: "Den va OND! Balsamicoøl!" Den har den egenskapen at med en gang man har satt ned glasset tenker man, nei, den kan umulig ha smakt så grusomt, så tar man en slurk til, men jo! Balsamicoøl! Andreas forsøkte flere ganger og premierte den med det fineste noen sa om den - interessant. Det var da en Rodenbach Grand Cru fra Belgia fraBrouwerij Rodenbach og hadde 6 %.

Og med en emmen eim av balsamico bakerst på tunga oppløste selskapet seg, og våknet neste morgen opp til en nytt politisk Norge. Eller var det bare balsamicoølen...? Det står, til opplysning en flaske igjen i kjelleren...

tirsdag 4. oktober 2011

3 møte i S.P.Ø.K.

Det var nå blitt midten av august, og på tide med et nytt møte i S.P.Ø.K. Denne gangen skulle møtet finne i landlige omgivelser, nærmere bestemt Brattlikollen. Andreas og Kristoffer reiste utover med t-banen og buss-for-bane-buss, og ankom Terje med sekken full av godt humør.
Da vi hadde tatt i øyesyn den retrodesignede potetgullposen til Terje fikk vi satt oss ved bordet, dempet belysningen, satt på den nyeste platen til Beastie Boys og popp! sa det og vi var i gang.

Første "øl" ut var en fra det eminente belgiske merket Leffe, det var en Leffe Ruby og Kristoffer tok det for gitt at siden det var en Ruby, så måtte den være av ypperste kvalitet. Da vi fikk den i glass kom den første overraskelsen, da den var lett rød, som Fun Light Rabarbra. Og smaken, er som kjent som baken, men her var vi alle enige om at noe var rart. Det var som etter vi hadde sett Inland Empire og vi endte opp med å diskutere om dette var en film i det hele tatt, ikke om det var en god eller dårlig film. Og så også nå, var dette en øl? Langt bak, om man klarte å se forbi den noe kunstige smaken av røde bær og rosevin, kunne det kanskje finnes hint om noe øllignende, men dette ble for meget, og generelt nedstemt. Men vi var inne på tanken om å skifte navn til Stolte Pappaers RoseVin Klubb, men S.P.R.V.K. svinger ikke like mye.

Neste øl var en øl vi alle har drukket en het ettermiddag i Barcelona, ved tre forskjellige anledninger, en spansk Estrella Damn. Her var vi også enige, denne gangen mer positive dog. Ølen er lys, lett og drikke, gir ikke mye motstand, men er forfriskende og enkel. Den perfekte kompanjong i varme strøk når man må ha noe friskt å leske strupen og kjøle ned hjernen med.


Da bevegde vi oss hjem til Norge igjen, til Drammen og tok for oss deres Norwegian Wood. Og her var vi på en annen bane enn den spanske banen, hvis det er lov å si. Når den kom i glasset ble rommet fylt med nostalgiske minner om skogstur og bål. Den smakte brent, røkt og ...trygg, selv om den har 6,5 % alkohol i sekken. God øl, mange lag og kompleks smak som avdekkes etterhvert. En svært god øl.

Selv om Belgia hadde fått plettet sitt rykte tidligere på kvelden, å bestemte vi oss for et nytt forsøk med en Pauwel Kwak! Den er like mørk som den forrige ølen, men lukter mer av sjokolade og kaffe. Den er fyldig, og varmer godt. Den har også 8,0% i seg, men alkoholen blir aldri fremtredende, den kommer ikke i veien for de andre smakene, men komplimenterer de på en utmerket måte. En veldig god øl.

Da var kvelden snart ved sin ende, men vi skulle bare læske, skylle ganen med litt lys lager for vi skilte lag. Det skulle vi ikke gjort. En amerikaner, en Millers Genuine Draft kom på bordet, og snek seg oppi de tre glassene som sto på bordet. Og hva var nå dette? Våt papp på flaske? Nedstemt, på det groveste, det skal være en bra varm dag og man skal ha jobbet bra hardt før man kaller dette forfriskende. Takk og farvel, men det ble siste gang for denne ølen.

Da var klokka kveld og Andreas og Kristoffer tok buss-for-bane-buss og bane tilbake til sentrum og beyond. Vi ble dog enige om å gjenta dette, så hold fast, snart kommer ... 4 møte i S.P.Ø.K.

tirsdag 20. september 2011

Noen øl på Olympen


Det var snart på tide for et nytt i S.P.Ø.K., men da en pappa er en travel mann, er det ikke alltid at møtetidspunktene korresponderer for alle. Men i slike tilfeller fant vi jo ut at man kan jo bare gå og ta en øl også, og da har man jo et fantastisk ølslott i nærheten av S.P.Ø.K.s avdeling på tøyen, nemlig ærverdige Olympen. Det ble Nåkkve, Ottar og Kristoffer denne gangen, og det ble tidlig besluttet at dette var da å regne som et ølmøte, dvs et hakk under et vanlig møte. Så, etter noen innledende høflighetsfraser var det på tide og ta inn over seg det gargantuanske ølkartet.
Så startet vi med en Weihenstephaner Weissener produsert av Bayerische Staatsbrauerei. Det var en lett grumsete farge, også kalt matt, og smakte strålende, en siste smak av sommer, lettdrikkelig og forfriskende, selv om klokka var kveld.

Den neste ølen vi valgte til å læske våre ganer med var en Hornbeer Dryhop. Og det var humla si! Den var enda friskere enn den forrige ølen, og hadde en regulær sirkusforestilling i munnen. Vel, vi var alle nøgde med ølene på lompa, og da øl fordrer mat, gikk vi til Punjab Tandoori og spiste, vel, ikke alle spiste men de hadde da øl der også, så da ble det smakt på Taj Mahal og Bangla-øl. De var gode, men de utmerket seg ikke, hverken den ene eller den andre retningen. Vi har også bestemt oss for, iallefall for en tid, og prøve å ikke ha terningkast.
Da var det tid for senga, vi takket hverandre for en fin kveld, og på vei hjem kunne man i Tøyengata merke den første høstlige brisen...

søndag 28. august 2011

2. møte i S.P.Ø.K.


Det var nå blitt midtsommer og den 23 juni var det andre møtet i S.P.Ø.K. og det var som det første satt til Smedgata på Tøyen. Denne gangen var det også tre fremmøtte; Atle, Nåkkve og Kristoffer og denne gangen var det en meksikansk, en irsk og to norske øl som skulle i glasset.

Været tillot oss å sitte og den første ølet som ble åpnet var en Aass Gourmet Pale Ale. Vi var alle enige om at det var en god øl som var lett å drikke. Bakdelen (hvis det er lov å si da) eller minussidene ved denne ølen var at det var litt mye brent karamellsmak i den samt at den hadde litt lite body. Den sikter litt høyere enn det den treffer når den kaller seg Gourmet. Alt i alt ble det tre ganger tre på terningen og et gjennomsnitt på tre...


Det var nå tydeligvis rømt en fange fra fengselet på Grønland, da et politihelikopter nå begynte å surre over området og gjorde sitt til at smakingen av den neste ølen foregikk i relativt, relativt stille former. Det var en Rallar Amber Ale fra Ægir bryggeri. Noen av beskrivelsene som denne ølen fikk var at den smakte brent lær (på en god måte), og at den var i samme sjiktet som Pale Alen fra Aass, bare hakket hvassere. Det ble også påpekt at denne ølen ville nok hevet seg samme med en kjøttrett med en god saus til, den har potensiale til å bli en virkelig god øl, men da vi hverken hadde kjøtt eller saus for hånden ble det også tre ganger tre er lik tre på denne også, men hakket hvassere enn Aass` Ale.

Den neste ølen var som seg hør og bør en sommerdag en Corona Extra fra Mexico. Dette var en lett, forfriskende øl men det var delte meninger om denne. Den var på den ene siden lettdrikkelig og syrlig, men var den for syrlig? De delte meningene gjorde allikevel at denne ølen endte opp som kveldens toppscore med terningkast fem, tre og to og får gjennomsnittelig 3,33.

Sommerdagen var på vei til å bli en sommerkveld og den siste ølen var en mørk øl som forhåpentligvis ville varme innvendig. Det var en Kilkenny, fra Kilkenny i Irland. Det var en irsk ale som komplett med mørk sjokolade, men utover det var det ikke så veldig mye positivt å høre rundt bordet. Det var enigheten om at det var mye skum, men det var ingen forskjell mellom skum og drikke og etterlot en litt kvalmende, voksende følelse i munnen. Det ble to toere og en treer og gjennomsnittelig 2,3 for klassikeren fra Irland.

Ellers så snakket vi om Kina, arkitektur, jobb, teknologi, unger og verdensøkonomien. Og vi fant ut at blåbær er godt å renske munnen med mellom de forskjellige smakene. Kanskje det er noe å tenke på for pubeiere over det ganske land? For hvem vil ikke ha en neve blåbær i stedet for vasne chilinøtter? Og den lettbeinte praten om hvordan i alle dager vi skal drive og bedømme disse ølene fortsatte. Men i selve poenggivningen teller ikke om de potensielt ville passet med en saus eller om de komplimenteres av en sjokolade inn, da teller bare ølen og ABVen, neida, bare ølen i seg selv. Vi ble enige om å gjøre dette igjen.

Neste møte kommer snart

mandag 22. august 2011

1. møte i S.P.Ø.K.

Det var den 22nde mai i 2011, og det første møtet i S.P.Ø.K. var satt. Det var tre oppmøtte, Nåkkve, Terje og Kristoffer. Møtet ble holdt i Smedgata på Tøyen, og denne gangen var det tre øl som skulle testes ut, to norske og en fra Singapore.
Det var innledningsvis en lettbeint diskusjon om hvordan ølene skulle bedømmes, men vi begynte like så godt og lot reglene bli til underveis, mes vi drakk.
Det er en terningkastskala 1-6 altså, og så delt på antall oppmøtte pr møte, sånn at vi har gjennomsnittet som tellende karakter.

Den første ølen var Tiger fra Singapore med 5 %. Vi var alle enige om at dette var en lettdrikkelig øl, men ikke nødvendigvis noe man ville sitte foran peisen og kose seg med. Det er en frisk øl, som man gjerne kan ta med i parken en sommerdag i stedet for en tuborg.
Da vi skulle konkludere ble det to firere og en treer til tiger og et gjennomsnitt på 3.66


Den neste ølen var noe mer kortreist, fra Norge og Drammen; en Hesjeøl med 6,5%.
Den var en mye mer kompleks øl enn den forrige, og den gav mer motstand. En smak av lakris og røk gjorde at den lever lenge i munnen, men det ble påpekt at den kanskje var noe bitter.
Alt i alt var dette en bedre øl og den fikk to firere og en femmer som gjorde at den fikk 4.3






Den siste ølen vi smakte var også kortreist, fra Norge og Grimstad; en Imperial Stout fra Nøgne Ø. Denne var enda mer kompleks enn den forrige og når man helte den i glasset var den "black as midnight on a moonless night..". Det var mye lakris i denne også, og dette er nok mer en koseøl foran peisen som man kan bruke en hel kveld på. Den var allikevel hakket for hvass og med to toere og en firer ble det 2.66 på denne.

Da var det første møtet i S.P.Ø.K. over og vi konkluderte med at det hadde vært en heidundrende suksess. Ellers snakket vi mest om jobb, dokumentarfilm, når er man voksen? og la planer for fremtidige møter. Og hørte på mange bra, og noen dårlige 7tommere.

Neste møte kommer snart.

Mvh S.P.Ø.K.

torsdag 18. august 2011

S.P.Ø.K. blir grunnlagt

Det var en gang i det herrens år 2011 at Andreas ringte til Kristoffer og sa: Nå sitter jeg naken i badekaret og kom på en fantastisk ide!" Og historien har vist oss gang på gang at de beste ideer kommer ofte når man er naken og/eller bader. Andreas hadde en ide om en klubb, en ølklubb. For pappaer, stolte pappaer, som skulle hete Stolte Pappaers ØlKlubb.

Vi kom ikke så veldig langt den kvelden, men spiren var sådd og arbeidet med å lage verdens beste ølklubb var i gang.

S.P.Ø.K. er, som navnet hinter om, en ølklubb for fedre. Når man blir far blir man velsignet med naturens største under, men det er ikke til å komme bort fra at tiden med den gode ølen i sentrum blir redusert, for de fleste av oss. Litt av tanken bak er, at man kan møte andre i samme lykkelige situasjon, samt at når man drikker øl litt sjeldnere enn før, så kan man like gjerne drikke noe godt. Så da drikker vi øl fra rundt om i verden og anbefaler, eller avbefaler øl.
Som sagt drikker vi gjerne godt og interessant øl, og heller en rar roséøl fra Belgia eller en nattsvart tjæreøl fra Grimstad enn noe uinteressant øl fra de store bryggeriene.

Vel, det var starten, følg med for fortsettelsen.

Mvh S.P.Ø.K.