Da vi hadde tatt i øyesyn den retrodesignede potetgullposen til Terje fikk vi satt oss ved bordet, dempet belysningen, satt på den nyeste platen til Beastie Boys og popp! sa det og vi var i gang.
Første "øl" ut var en fra det eminente belgiske merket Leffe, det var en Leffe Ruby og Kristoffer tok det for gitt at siden det var en Ruby, så måtte den være av ypperste kvalitet. Da vi fikk den i glass kom den første overraskelsen, da den var lett rød, som Fun Light Rabarbra. Og smaken, er som kjent som baken, men her var vi alle enige om at noe var rart. Det var som etter vi hadde sett Inland Empire og vi endte opp med å diskutere om dette var en film i det hele tatt, ikke om det var en god eller dårlig film. Og så også nå, var dette en øl? Langt bak, om man klarte å se forbi den noe kunstige smaken av røde bær og rosevin, kunne det kanskje finnes hint om noe øllignende, men dette ble for meget, og generelt nedstemt. Men vi var inne på tanken om å skifte navn til Stolte Pappaers RoseVin Klubb, men S.P.R.V.K. svinger ikke like mye.
Neste øl var en øl vi alle har drukket en het ettermiddag i Barcelona, ved tre forskjellige anledninger, en spansk Estrella Damn. Her var vi også enige, denne gangen mer positive dog. Ølen er lys, lett og drikke, gir ikke mye motstand, men er forfriskende og enkel. Den perfekte kompanjong i varme strøk når man må ha noe friskt å leske strupen og kjøle ned hjernen med.
Da bevegde vi oss hjem til Norge igjen, til Drammen og tok for oss deres Norwegian Wood. Og her var vi på en annen bane enn den spanske banen, hvis det er lov å si. Når den kom i glasset ble rommet fylt med nostalgiske minner om skogstur og bål. Den smakte brent, røkt og ...trygg, selv om den har 6,5 % alkohol i sekken. God øl, mange lag og kompleks smak som avdekkes etterhvert. En svært god øl.
Selv om Belgia hadde fått plettet sitt rykte tidligere på kvelden, å bestemte vi oss for et nytt forsøk med en Pauwel Kwak! Den er like mørk som den forrige ølen, men lukter mer av sjokolade og kaffe. Den er fyldig, og varmer godt. Den har også 8,0% i seg, men alkoholen blir aldri fremtredende, den kommer ikke i veien for de andre smakene, men komplimenterer de på en utmerket måte. En veldig god øl.
Da var kvelden snart ved sin ende, men vi skulle bare læske, skylle ganen med litt lys lager for vi skilte lag. Det skulle vi ikke gjort. En amerikaner, en Millers Genuine Draft kom på bordet, og snek seg oppi de tre glassene som sto på bordet. Og hva var nå dette? Våt papp på flaske? Nedstemt, på det groveste, det skal være en bra varm dag og man skal ha jobbet bra hardt før man kaller dette forfriskende. Takk og farvel, men det ble siste gang for denne ølen.
Da var klokka kveld og Andreas og Kristoffer tok buss-for-bane-buss og bane tilbake til sentrum og beyond. Vi ble dog enige om å gjenta dette, så hold fast, snart kommer ... 4 møte i S.P.Ø.K.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar