spøk drikker polvarer!

Den allmektige kalenderen sier 23 februar 2012, men i kjøleskapet hjemme står det ikke øl. De står på benken og blir gode og romvarme. Vel, etter denne innledende fadesen, samt at de berømmelige Imperial Stout CupCake Muffinsene glimrer med sitt fravær så er vi snart samlet ved stue/kjøkkenbordet. Temaet er polets nyheter, og det var et relativt innholdsrikt slipp, åtte forskjellige små og store venner skulle til pers. De kom fra England, Frankrike, Belgia, Tyskland og Norge. Til å drikke de opp hadde vi seks pappaer fra ... Norge. Vi skjønte, nok en gang at øl ikke drikker seg selv, så Terje, som var kveldens dirigent, komplett utstyrt med skjemaer med bilde av ølene og anmeldelser fra Dagsavisen informerte oss om at kveldens første øl var den engelske Wold Top Against the Grain. Vi andre, Nåkkve, Mathis, Steffen, Jarle og Kristoffer så på skjemaet at med 4,8 % alkohol var den rett over butikkgrensa. Det var dog en utstrakt enighet rundt bordet at dette ikke var det helt store, så vi håpet at vi hadde startet på bunn for å jobbe oss oppover. Kul etikett dog, med det er vel knapt derfor man kjøper øl.

Jada, det ble bedre. Litt bedre i alle fall. Vi åpnet en Greens Bottle Refermented Blonde Ale med 5,8 % fra Belgia og ting ble straks mer smakfulle med belgisk gjær. Det var dog ikke noe som noen kunne stå inne for i veldig stor grad, så de jevne karakterene på denne ble også relativt lave, men god øl, frisk. Så kurven var oppadstigende.

Samme land, forskjellige øltype. Vi var nå på den spennende typen Geuze, altså Lambic av to forskjellige årganger som er blandet sammen. Lambic betyr at ølene er spontangjæret og det oppstår mange interessante smaker. I denne var det mye på det sure, mye grønne epler, drue og ... Våte Ullsokker! Så om dere liker våt ullsokkøl, look no further. Noen likte denne, noen syntes den var interessant, mens andre stemte den ned. Den har best før dato i 2031, så det kan jo hende at den noe intense vinøse smaken roer seg litt innen den tid. Dere får sjekke tilbake i 2030, da har vi omsmaking, til da, middels karakter.

Neste øl, og land, ut var den tyske Schneider Weisse Tap 5 Meine Hopfenweisse med 8,2 %. Og nå begynte ting straks å se litt lysere ut. Det var en frisk øl, med god fylde, smak av lakris, anis og ananas, noen mente det var for fremtredende alkoholsmak, andre mente den var godt kamulflert. Men nå begynte også terningene å få flere øyne, God Stemning.

Nytt øl, og nå var det tilbake til gamlelandet for å smake på den gamle kjenningen Fyr og Flamme fra Haandbryggeriet. Mange av oss smakte den for en stund siden når vi var i Drammen og besøkte Haandbryggeriet på en veldig hyggelig tur. Vel, tilbake til en litt nærmere fortid, Fyr og Flamme, denne gangen med ny etikett, selv om det er altså ikke derfor vi drikker øl. Ølen var, som sist, god, noen mente den luktet litt kattepiss, men på en god måte! Noen trakk seg helt opp mot seks på terningen, men den generelle vurderingen lå på rundt fem. Men en sikker vinner denne altså, selv om det muligens er litt forskjell på batchene. Noen som vet om dette stemmer? Er det stor variasjon fra batch til batch?

Neste øl, med svingkork, et fenomen mest kjent på kontinentet, var en Page 24 Triple fra Frankrike, et land som ikke er kjent for sitt imponerende øl, men de prøver da... Denne var på 7,9 % og luktet av konditori og tropiske frukter og med en del sødme. Rimelig lettdrikkelig og rimelig godt, som i et helt ok øl.

Da beveger vi oss over grensa til ... Belgia! og en Diabolici med 8 %. Det er en belgisk strong ale, lukter epler og blomster. Og om du liker belgisk øl så liker du nok denne, de fleste her gjorde det. Den er lettdrikkelig og det er vel den eneste innvendingen mot den, om det er en innvending i det hele tatt. Som forgjengeren, lettdrikkelig, men noe en-dimensjonal, i motsetning til neste øl;

Oud Beersel Oude Geuze fra Belgia. Som alle Geuze og Lambicøl er denne "vinøs" i smak, ettersmak, lukt og farge, så det er jo strengt tatt et spørsmål om dette er din kopp te, eller dvs. ditt glass øl, og om det er det så er den utmerket, og om det ikke er det så er den ikke noe særlig. Så meningene på denne var ganske delte. Men den byr på en liten kamp, den er ikke lettdrikkelig, selv om man liker det, men vel verdt om man vil ha noe utenom det vanlige.

Etter mye notering, glasskylling, diskutering om øl, en del diskusjoner om "kattepiss, men på en god måte" kan være til fordel for en øl ble det klart at det gjennomsnittelig høyest rangerte ølen var Page 24 Triple fra Frankrike som trakk vinnerloddet. Andre øl som ble trukket frem som vinnerkanditater var Schneider Weisse Tap 5, Haandbryggeriet Fyr og Flamme og Diabolici. Vel, alle var fornøyde, og vi ble enige om å gjenta det. Og om dere lurer på det. Glasskylling refererer da til skyllingen av glass som det er blitt konsumert rimelige forskjellige ølsorter fra, ikke den etterhvert så populære kyllingen av glass fra Prior. Ja, S.P.Ø.K. er medlem av norsk orddelingsfiendtlig forbund.

P.S.: Og 4 mai er det Haandbryggeriets ølfestival i Drammen. Fredag er vel den prefererte dagen. Vel møtt alle fedre. Og mødre. Og ølvenner.

S.P.Ø.K.s tradisjonelle Julebord 2011

Det var en kald og stormfull kveld i Desember, den 12 for å være pinlig nøyaktig, at S.P.Ø.K. skulle ha sitt første Tradisjonelle Julebord. Da de fleste medlemmene var lei av ribbefett og akevitt, og da det er en ølklubb, bestemte vi oss for å dra på Schouskjelleren for å drikke julen inn.
Alle hatt tatt med seg hver sin øl, pakket inn i silkepapir, gråpapir og gamle aviser for å dele ut til en heldig klubbmedlem. Nesten som tombola, bare uten all ristingen og tumlingen dog.

Nåkkve, Bjørn og Kristoffer gav seg i vei fra Tøyen Hills ned mot Grunerløkka beste bryggkjeller. Vel nede møtte de Sindre og alle tok med seg en øl fra det relativt lille, men svært solide utvalget og satte seg ved et av de få ledige bordene. Her ble det drukket mye forskjellige øl, bl.a. BeerHere`s VårWit med sindige 4,5 % som fikk veldig gode skussmål, og Schouskjellerens Hiphops på 4,6 %, også den over gjennomsnittet godt likt, det ble her nevnt herregarderobe blant luktene, men på en god måte. Vi snakket litt om jobb og reiser, film, og alle som hadde sett Drive var enige om at den var fantastisk.

Men mer øl! Siden Steffen kom etterhvert, vi var nå fem, ble det litt usynkronisert drikking, men vi fikk i oss Dugges 1/2 Idjit Porter på 7 % , bra navn, bra øl, Schouskjellerens Tiny Dancerogså på 7 %, god, men Hiphops var bedre. Vi snakket om fotball og litt tipping.


Etter å ha åpnet en flaske med Cigar Citys Jai Alai, 7,7 %, ble duftfenomenet herregarderobe tatt opp igjen, men på en god måte. Fascinerende hvordan lukter kan lukte fantastisk noen steder (herregarerobe i en ølflaske), men grusomt andre steder (herregarderobe i herregarderobe). Og ølen var god også, om enn så bitter at Mr. Scrooge (gratulerer med dagen CD!) blir rene Ingrid Espelid Hovig i forhold.

Da det engang var jul og Schouskjelleren hadde brygget en juleøl; Schouskjellerens Juleøl med 7 % måtte jo denne også smakes, denne fikk også gode skussmål.

Den siste ølen var Southern Tiers Back Burner, en Barleywine med solide 10%, perfekt for kalde vinterkvelder og tur hjem i kulda.
Schouskjelleren; et flott sted med en abnorm akustikk som blir påtrengende en stund, til man får noen øl innabords og bryr seg mindre med det. Alt i alt flott plass!












Julegavene! Til Fra Via S.P.Ø.K. Hånd i privat eie.

Neste møte er 23 februar klokka åtte i klubblokalene. Vi sees!

Haandbryggeriet! Drammen! Krøkebærøl!

Ikke siden jeg var på gullgraving med Indrefjord Ungdomsskole i 1993 hadde jeg gledet meg like mye til en ekskursjon. Det var med store forventninger vi, Terje, Steffen, Nåkkve og Kristoffer, satte oss på toget med kurs for Østlandets uslepne diamant; Drammen! Vi ankom Drammen i god tid, utenom Terje, vogna hans stoppet nærmere Lier, men til slutt kom han også. Til sist traff vi Andreas på stasjonen og begynte turen mot Sundland. Etter en kort innføring i noen av Drammens legendariske gater og en gåpils (Aass Pilsner, overraskende god) var vi fremme i et område som var klipt ut av en film noir. Og innenfor et av byggene, var det opptil flere flasker øl med våre navn på.

Vi ble tatt vel imot i bygg H og vist rundt i de splitter nye lokalene deres, kanskje litt for nye, da ikke alt utstyret var på plass, men vi fikk en kort innføring i hvordan man lager fantastisk øl.

Etter omvisningen, ble vi vist til kjøkkenet hvor vi satt sammen med et hyggelig par fra Nittedal.
Vi fikk servert øl sammen med passende mat til og første øl ut var en Bavaria, en bayersk hveteøl med 5%, servert med reke og avacado på en herlig sprø bruchetta med hvitløk. En god og frisk øl med en lett syrlig smak.

Neste øl var Ardenne Blond med 7 %, servert med blåskjell. Den er Hanndbryggeriets versjon av en sydbelgisk blond øl, og ser veldig fin ut i glasset, lys, med en lett oransj farge. Og selvfølgelig med den karakteristiske belgiske gjærsmaken, selv om den er brygget med husets gjær. Og lettdrikkelig selv om den har litt høyere alkoholinnhold.

Men vi var ikke mette, og vi var enda tørste, og neste flaske var Fyr og Flamme, en IPA med 6,2 %, en øl som har vært vanskelig å få tak i, men som snart kommer på polet. Tjohoo! Vi fikk med noen chilikjøttboller i tomatsaus, som var gode, men ølen sto også veldig godt alene. En veldig god IPA. Og nå begynte vi å bli i godt humør, samtalen gikk lett og ledig om juleøltester, jobb og diskusjoner om hvem som fikk minst og mest i glasset (Steffen og Kristoffer fikk alltid minst).











Pappaer i lett passiar

Så kom en Røyk uten Ild, en såkalt Rauchbier, med 8,5 % på bordet, luften ble straks fylt av telttur, bållukt og våte sokker, men på en god måte. Til å tygge på fikk vi en varmtrøkt laks på landbrød, god match, god øl og ikke minst; god stemning.
Samtalen gikk som seg hør og bør enda lettere rundt bordet og vi diskuterte Rodenbach Grand Cru, om man skal vaske glasset mellom hver øl og om Avatar var en god film.

Og om dere lurer på hvordan bryggerihumor arter seg, så: "Han Mikkeller hadde no skreve brev til han Närke og lurte på om han kunne få gjestebrygge der, men han Närke hadde no skreve tilbake og sagt at det kunne han godt bare han fekk gjestebrygge hos han Mikkeller neste gang!". PA-Tish! Nei, kanskje man måtte ha vært der. For det var artig.

Nå begynte det å bli høyere under taket og alle ble enda bedre venner, vi drakk en fortreffelig Farewell Ale med 7,5 %, og en Dark Force, en Dobbel Hvete Stout med 8,5 % sammen med en nøttekake som visstnok var veldig god, men det får vel aldri vi nøtteallergikere vite...












Godt i glasset = God stemning

Men vi var jo ikke der for å spise nøtter, men for å drikke øl for himmelens skyld! Nå var baren åpnet og vi fikk kjøpe flere av de ølene som er vanskelig å få tak i på butikken og polet, og fikk mange gode råd og vink fra de som jobber på Haandbryggeriet.
Videre drakk vi en Haandbic, en Surøl med bl.a. tyttebær på 7,5 %, veldig spesiell, men en av de bedre lambicene undertegnede har smakt. Vi nærmet oss Valhall, og når en flaske med Odin`s Triple ble åpnet følte vi alle vikingblodet pumpe litt ekstra, hvis det er lov å si da... Den var på helt ok 11,5 %, imperial stout. Og veldig god. Til sist ble det en Bestefar med 9 % og 270 kalorier, om noen av samboerne her lurer på hvor de pappamagene kommer fra...

Og langt om lenge var det på tide å kjøpe en siste øl, komme seg ut, ta taxi til Unnion Rock, men der var det lukka arrangement, sa de i alle fall... Men til sist havna vi på Lauritz og da vi ydmykt spurte om de hadde noe øl fra Haandbryggeriet der fikk vi til svar at det hadde de IKKE. Jaja, da var det bare å koble inn autopiloten og komme seg i sengs. Og vi var alle enige om at det hadde vært en fin dag og så sovnet jeg før hodet traff puta...

PS: Den krøkebærølen som vi ikke rakk å drikke på Bryggeriet, men måtte ta hjemme i stua noen dager senere var også særs god.

PPS: 4 og 5 mai er det festival hos Haandbryggeriet så da er det bare å ta på seg ølsolbrillene.