tirsdag 19. juni 2012

Trinke Trappiste!

Det er en gang i april og vi er, metaforisk sett, i Belgia.
Ølsorten Trappiste er noe unik innenfor ølverdenen. Det er en ølsort som kun brygges av munker, eller under oppsyn av munkene i trappisteklostre og det er kun 8 slike klostre i verden. Seks i Belgia, ett i Nederland og et i Østerrike.Vi hadde konsentrert oss om Belgia, fire klostre - Orval, Westmalle, Rochefort og Chimay. Noen av disse var jo kjente og kjære klassikere, men de fleste var ukjente for oss. De fremmøtte var Terje, Mattis, Nåkkve og Kristoffer. Noen andre hadde glemt det/var i eksamensmodus, men; Desto mer til oss som var der! Eller det vil si, desto mindre til oss som var der siden vi bruker en Wollmannkurve for å regne ut forholdet mellom antall fremmøtte og antall åpnede flasker.
Såh! Mindre til oss, men vi hadde i alle fall røkt kjøtt, mørk sjokolade og ost som vi kunne matche ølet med. Da hentet vi den tradisjonelle elefantølåpneren, altså en ølåpneren formgitt som en elefant, ikke en ekslusiv åpner kun for elefantøl (det hadde jo blitt litt stusslig med bare Chang og Carlsberg).
Vel, kveldens første øl var en Rochefort 6, hvor Rochefort er byen klosteret ligger ved, klosteret heter det noe mindre catchy navnet Abbaye de Notre-Dame de Saint-Rèmy og 6tallet peker enten mot OGverdien som da er på 1060, eller så indikerer den at den er en belgisk strong ale eller så forteller tallet hvor mange uker den har vært lagret før den ble tappet på flaske. Uvissheten og mytene er jo noe av det tiltrekkende med Trappisteøl. Selveste ølen var lys oransje og var ganske fruktig og lettdrikkelig, den er på 7,5 % men alkoholsmak finnes ikke og som sagt, lettdrikkelig og fruktig men ikke noe særlig motstand, litt spredte formeninger om denne, noen likte den friske smaken godt, andre fant den for lett.
Vel, vi åpnet neste øl som var fra Chimay, den kvite. Nok en øl som var ukjent for de fleste, men her var det en bedre mottagelse. Litt mørkere, og litt mer alkohol, 8%. Og naturlig, litt kraftigere, men samtidig var det noter av tropisk frukt her også. En hyggelig nytt bekjentskap altså.
Mellom ølene gikk praten om mekanisk utbeinet kjøtt, noe vi ikke serverte denne kvelden, Inferno og nye og gamle filmer. Musikken var Mozart, da vertskapet ikke hadde klart å finne noe passende belgisk musikk.
Ny øl,tilbake til Rochefort, denne gangen nr 8. Her var det mørkere enn nr 6, og med 9,2 % var den også mer smakfull, men ikke helt der opp når det kommer til kropp. Men for all del, velbalansert og godt øl, noen likte den til og med veldig godt. Og siden den er lettere tilgjengelig enn nr 6, så koster den også 13 kr mindre, på tross av lik mengde og mer alkohol..
Etter glasskylling... etter skylling av glassene og skifte av plateside så var neste øl i glasset via bordet fra Westmalle og deres Dubbel. Dubbel i denne sammenhengen betyr da en relativt sterk brun øl, den er egentlig ikke dobbel av en enkel westmalle altså, bare sterkere enn deres basisøl eller patersbier som er det munkene drikker vanligvis. Denne ølen er nært opp mot rød i fargen, men smaker klassisk trappiste, en del frukt, gjærbakst og noe røykt kjøtt. En øl helt på det rene.
Neste øl er fra bryggeriet Orval. Flasken er ulik de andre, ganske pen, og på etiketten er det bilde av en fisk med en ring i truten. Og det er selvfølgelig en historie bak denne fisketruten.Og den er at en vakker grevinne fra Toscana var på vandring i Luxembourg da hyn ved et uhell mistet gifteringen sin i vannet. Hun falt ned på sin knær og lovet Gud at om Han brakte ringen tilbake til henne, så ville hun bygge et kloster til Hans ære. Og siden Guds veier er uransakelige så sendte han en ørret med ringen i truten. Og grevinnen holdt sitt ord og bygde da Abbaye Notre-Dame d`Orval. Og så begynte de å brygge godt øl.Det er ganske lettdrikkelig og friskt, og lukter friskt. Noe sødme, men i hovedsak er det friskheten vi husker fra dette.
Mot slutten kommer vi tilbake til Westmalle og deres tripel, altså deres sterkeste øl. Den er stiltro ganske lys, og er også ganske frisk og fruktig. Den passer nok bedre med fisk og kylling enn kjøtt som de fleste andre ølene her. Denne var også populær rundt bordet.
Og da var vi kommet til den siste ølen i kveld, den ølen som www.beersweden.se kaller for en rite-de-passage øl, en øl de fleste som har begynt å drikke noen annet enn masseprodusert pils treffer på ganske tidlig i sin håndverksølkarriere. Vi snakker eltså om Chimay sin Blå. Rimelig mørk, lukter av svisker, plommer og malt. Det er dog noe som ikke stemmer. Den er rett og slett litt skuffende denne gangen, den er god, men den er litt anonym, litt...vanlig. Vi lar dog tvilen komme ølen tilgode, og lover å prøve den igjen.
Kveldens vinner ble Chimay Kvit, så vi åpnet en til av vinneren, fordelte de gjenværende øl og gikk hver til vårt.
Bilder kommer plutselig!