Haandbryggeriet! Drammen! Krøkebærøl!

Ikke siden jeg var på gullgraving med Indrefjord Ungdomsskole i 1993 hadde jeg gledet meg like mye til en ekskursjon. Det var med store forventninger vi, Terje, Steffen, Nåkkve og Kristoffer, satte oss på toget med kurs for Østlandets uslepne diamant; Drammen! Vi ankom Drammen i god tid, utenom Terje, vogna hans stoppet nærmere Lier, men til slutt kom han også. Til sist traff vi Andreas på stasjonen og begynte turen mot Sundland. Etter en kort innføring i noen av Drammens legendariske gater og en gåpils (Aass Pilsner, overraskende god) var vi fremme i et område som var klipt ut av en film noir. Og innenfor et av byggene, var det opptil flere flasker øl med våre navn på.

Vi ble tatt vel imot i bygg H og vist rundt i de splitter nye lokalene deres, kanskje litt for nye, da ikke alt utstyret var på plass, men vi fikk en kort innføring i hvordan man lager fantastisk øl.

Etter omvisningen, ble vi vist til kjøkkenet hvor vi satt sammen med et hyggelig par fra Nittedal.
Vi fikk servert øl sammen med passende mat til og første øl ut var en Bavaria, en bayersk hveteøl med 5%, servert med reke og avacado på en herlig sprø bruchetta med hvitløk. En god og frisk øl med en lett syrlig smak.

Neste øl var Ardenne Blond med 7 %, servert med blåskjell. Den er Hanndbryggeriets versjon av en sydbelgisk blond øl, og ser veldig fin ut i glasset, lys, med en lett oransj farge. Og selvfølgelig med den karakteristiske belgiske gjærsmaken, selv om den er brygget med husets gjær. Og lettdrikkelig selv om den har litt høyere alkoholinnhold.

Men vi var ikke mette, og vi var enda tørste, og neste flaske var Fyr og Flamme, en IPA med 6,2 %, en øl som har vært vanskelig å få tak i, men som snart kommer på polet. Tjohoo! Vi fikk med noen chilikjøttboller i tomatsaus, som var gode, men ølen sto også veldig godt alene. En veldig god IPA. Og nå begynte vi å bli i godt humør, samtalen gikk lett og ledig om juleøltester, jobb og diskusjoner om hvem som fikk minst og mest i glasset (Steffen og Kristoffer fikk alltid minst).











Pappaer i lett passiar

Så kom en Røyk uten Ild, en såkalt Rauchbier, med 8,5 % på bordet, luften ble straks fylt av telttur, bållukt og våte sokker, men på en god måte. Til å tygge på fikk vi en varmtrøkt laks på landbrød, god match, god øl og ikke minst; god stemning.
Samtalen gikk som seg hør og bør enda lettere rundt bordet og vi diskuterte Rodenbach Grand Cru, om man skal vaske glasset mellom hver øl og om Avatar var en god film.

Og om dere lurer på hvordan bryggerihumor arter seg, så: "Han Mikkeller hadde no skreve brev til han Närke og lurte på om han kunne få gjestebrygge der, men han Närke hadde no skreve tilbake og sagt at det kunne han godt bare han fekk gjestebrygge hos han Mikkeller neste gang!". PA-Tish! Nei, kanskje man måtte ha vært der. For det var artig.

Nå begynte det å bli høyere under taket og alle ble enda bedre venner, vi drakk en fortreffelig Farewell Ale med 7,5 %, og en Dark Force, en Dobbel Hvete Stout med 8,5 % sammen med en nøttekake som visstnok var veldig god, men det får vel aldri vi nøtteallergikere vite...












Godt i glasset = God stemning

Men vi var jo ikke der for å spise nøtter, men for å drikke øl for himmelens skyld! Nå var baren åpnet og vi fikk kjøpe flere av de ølene som er vanskelig å få tak i på butikken og polet, og fikk mange gode råd og vink fra de som jobber på Haandbryggeriet.
Videre drakk vi en Haandbic, en Surøl med bl.a. tyttebær på 7,5 %, veldig spesiell, men en av de bedre lambicene undertegnede har smakt. Vi nærmet oss Valhall, og når en flaske med Odin`s Triple ble åpnet følte vi alle vikingblodet pumpe litt ekstra, hvis det er lov å si da... Den var på helt ok 11,5 %, imperial stout. Og veldig god. Til sist ble det en Bestefar med 9 % og 270 kalorier, om noen av samboerne her lurer på hvor de pappamagene kommer fra...

Og langt om lenge var det på tide å kjøpe en siste øl, komme seg ut, ta taxi til Unnion Rock, men der var det lukka arrangement, sa de i alle fall... Men til sist havna vi på Lauritz og da vi ydmykt spurte om de hadde noe øl fra Haandbryggeriet der fikk vi til svar at det hadde de IKKE. Jaja, da var det bare å koble inn autopiloten og komme seg i sengs. Og vi var alle enige om at det hadde vært en fin dag og så sovnet jeg før hodet traff puta...

PS: Den krøkebærølen som vi ikke rakk å drikke på Bryggeriet, men måtte ta hjemme i stua noen dager senere var også særs god.

PPS: 4 og 5 mai er det festival hos Haandbryggeriet så da er det bare å ta på seg ølsolbrillene.

4 møte i S.P.Ø.K.

Det var midten av august, og nesten en måned siden godt øl hadde blitt konsumert i godt selskap. Denne gangen skulle møtet finne sted på sjølveste valgdagen, men dog ETTER at valglokalene hadde stengt. Møtet skulle holdes i ærverdige Smedgata, i Kristoffers stue, men da hans samboer og to barn ble syk måtte vi ta i bruk plan ni fra det ytre rom; kjellerboden!
Men etter litt ordning og fiksing der nede, i kjellerboden, ble det en veldig shabby chic, sjørøver slash hakkespett-feeling der nede, i kjellerboden. Eller det var i allefall en skrivepult og fem stoler..

Ja, fem stykker hadde møtt opp, Andreas, Aleksander, Nåkkve, Terje og Kristoffer. Terje var dog 50 min forsinket grunnet heroisk innsats for å få stemt. Og hva skal man ta seg til når man venter på et ølmøte og sitter i en kald og fuktig kjeller fylt til randen med øl? Ja, det stemmer.

Ventepilsvalget falt på en Dampen fra Kinn Bryggeri. Flaska var stor, og veldig fin, med en liten "bul" nederst på flaskehalsen, og den ble broderlig delt på fire. Den hadde fin farge, var godt drekkandes, med mye bitterhet og lang ettersmak, men kanskje noe skuffende i forhold til hva vi hadde ventet oss. Men sletts ikke ueffen.

Så ble det diskutert en del administrative saker som tur til Haandbryggeriet, brygging av 50 000 halvlitere juleøl og hvorvidt julebordet skulle holdes i kjelleren eller et annet sted.

Så ankom Terje, og etter litt valgsnakk fant vi ut at hele 80 % av S.P.Ø.K. sine medlemmer hadde stemt og de resterende 20 % hadde egentlig tenkt å stemme! Hadde bare alle i Norge vært som oss! Vi satte på valgsendingen, og åpnet neste øl, en 8.6 Bavaria fra Nederland. Til å begynne med er alkoholen (8,6) dominerende, men etterhvert balanseres alkoholsmaken, og den blir noe smoothere, men sikkert ok at flasken var på 25 cl. Etterhvert gikk vi over til å diskutere diverse opptaksritualer for nye medlemmer, mange kreative forslag, så alle kommende medlemmer kan glede seg til opptaksmøtet sitt.

Så gikk vi over til en en belgisk hagenisse, La Chouffe fra Brasserie d`Achouffe med 8 %. I glasset er den gyllen som en solbrun skandinav, den lukter umiskjennelig belgisk, smaker godt med noe appelsin der inne med humlene. Og denne ølen smaker på en måte kjent, som Terje sa "denne ølen har mange fettere og kusiner, for ikke å snakke om brødre og søstre. Og mødre og fedre. Det er en fin familie. Og neste gang skal jeg ta med bestemoren til denne ølen, en Paulaner som jeg ikke fikk tak i til i dag..." Ja, det sa vel det meste. Videre blir det bestemt at om en kjøper en øl som er vanskelig å få tak, bør det kjøpes en ekstra flaske om en far blir forhindret i å komme på et møte, slik at han kan få smake den senere.

Men vi hadde mer å smake på. Neste øl ut, og ned, i glasset var en Pelforth Brune fra Pelforth bryggeri i Frankrike med 6,5 %. Den er svartbrun i glasset, og er fyldig, men smaker ikke så mørkt som den ser ut som, den er snill mot munnen, og mer ydmyk enn de to foregående. Den er god, noe grumsete, men alt i alt velgjørende. Det var snakk om å lage en lignende klubb lenger bort i kjelleren, Stolte Venners AquevitKlubb, men det ble med snakket.

Til sist kom det som "...blir av eksperter ansett for å være et av verdens mest fornemme øl.", men for å sitere Terje igjen: "Den va OND! Balsamicoøl!" Den har den egenskapen at med en gang man har satt ned glasset tenker man, nei, den kan umulig ha smakt så grusomt, så tar man en slurk til, men jo! Balsamicoøl! Andreas forsøkte flere ganger og premierte den med det fineste noen sa om den - interessant. Det var da en Rodenbach Grand Cru fra Belgia fraBrouwerij Rodenbach og hadde 6 %.

Og med en emmen eim av balsamico bakerst på tunga oppløste selskapet seg, og våknet neste morgen opp til en nytt politisk Norge. Eller var det bare balsamicoølen...? Det står, til opplysning en flaske igjen i kjelleren...