spøk drikker polvarer!

Den allmektige kalenderen sier 23 februar 2012, men i kjøleskapet hjemme står det ikke øl. De står på benken og blir gode og romvarme. Vel, etter denne innledende fadesen, samt at de berømmelige Imperial Stout CupCake Muffinsene glimrer med sitt fravær så er vi snart samlet ved stue/kjøkkenbordet. Temaet er polets nyheter, og det var et relativt innholdsrikt slipp, åtte forskjellige små og store venner skulle til pers. De kom fra England, Frankrike, Belgia, Tyskland og Norge. Til å drikke de opp hadde vi seks pappaer fra ... Norge. Vi skjønte, nok en gang at øl ikke drikker seg selv, så Terje, som var kveldens dirigent, komplett utstyrt med skjemaer med bilde av ølene og anmeldelser fra Dagsavisen informerte oss om at kveldens første øl var den engelske Wold Top Against the Grain. Vi andre, Nåkkve, Mathis, Steffen, Jarle og Kristoffer så på skjemaet at med 4,8 % alkohol var den rett over butikkgrensa. Det var dog en utstrakt enighet rundt bordet at dette ikke var det helt store, så vi håpet at vi hadde startet på bunn for å jobbe oss oppover. Kul etikett dog, med det er vel knapt derfor man kjøper øl.

Jada, det ble bedre. Litt bedre i alle fall. Vi åpnet en Greens Bottle Refermented Blonde Ale med 5,8 % fra Belgia og ting ble straks mer smakfulle med belgisk gjær. Det var dog ikke noe som noen kunne stå inne for i veldig stor grad, så de jevne karakterene på denne ble også relativt lave, men god øl, frisk. Så kurven var oppadstigende.

Samme land, forskjellige øltype. Vi var nå på den spennende typen Geuze, altså Lambic av to forskjellige årganger som er blandet sammen. Lambic betyr at ølene er spontangjæret og det oppstår mange interessante smaker. I denne var det mye på det sure, mye grønne epler, drue og ... Våte Ullsokker! Så om dere liker våt ullsokkøl, look no further. Noen likte denne, noen syntes den var interessant, mens andre stemte den ned. Den har best før dato i 2031, så det kan jo hende at den noe intense vinøse smaken roer seg litt innen den tid. Dere får sjekke tilbake i 2030, da har vi omsmaking, til da, middels karakter.

Neste øl, og land, ut var den tyske Schneider Weisse Tap 5 Meine Hopfenweisse med 8,2 %. Og nå begynte ting straks å se litt lysere ut. Det var en frisk øl, med god fylde, smak av lakris, anis og ananas, noen mente det var for fremtredende alkoholsmak, andre mente den var godt kamulflert. Men nå begynte også terningene å få flere øyne, God Stemning.

Nytt øl, og nå var det tilbake til gamlelandet for å smake på den gamle kjenningen Fyr og Flamme fra Haandbryggeriet. Mange av oss smakte den for en stund siden når vi var i Drammen og besøkte Haandbryggeriet på en veldig hyggelig tur. Vel, tilbake til en litt nærmere fortid, Fyr og Flamme, denne gangen med ny etikett, selv om det er altså ikke derfor vi drikker øl. Ølen var, som sist, god, noen mente den luktet litt kattepiss, men på en god måte! Noen trakk seg helt opp mot seks på terningen, men den generelle vurderingen lå på rundt fem. Men en sikker vinner denne altså, selv om det muligens er litt forskjell på batchene. Noen som vet om dette stemmer? Er det stor variasjon fra batch til batch?

Neste øl, med svingkork, et fenomen mest kjent på kontinentet, var en Page 24 Triple fra Frankrike, et land som ikke er kjent for sitt imponerende øl, men de prøver da... Denne var på 7,9 % og luktet av konditori og tropiske frukter og med en del sødme. Rimelig lettdrikkelig og rimelig godt, som i et helt ok øl.

Da beveger vi oss over grensa til ... Belgia! og en Diabolici med 8 %. Det er en belgisk strong ale, lukter epler og blomster. Og om du liker belgisk øl så liker du nok denne, de fleste her gjorde det. Den er lettdrikkelig og det er vel den eneste innvendingen mot den, om det er en innvending i det hele tatt. Som forgjengeren, lettdrikkelig, men noe en-dimensjonal, i motsetning til neste øl;

Oud Beersel Oude Geuze fra Belgia. Som alle Geuze og Lambicøl er denne "vinøs" i smak, ettersmak, lukt og farge, så det er jo strengt tatt et spørsmål om dette er din kopp te, eller dvs. ditt glass øl, og om det er det så er den utmerket, og om det ikke er det så er den ikke noe særlig. Så meningene på denne var ganske delte. Men den byr på en liten kamp, den er ikke lettdrikkelig, selv om man liker det, men vel verdt om man vil ha noe utenom det vanlige.

Etter mye notering, glasskylling, diskutering om øl, en del diskusjoner om "kattepiss, men på en god måte" kan være til fordel for en øl ble det klart at det gjennomsnittelig høyest rangerte ølen var Page 24 Triple fra Frankrike som trakk vinnerloddet. Andre øl som ble trukket frem som vinnerkanditater var Schneider Weisse Tap 5, Haandbryggeriet Fyr og Flamme og Diabolici. Vel, alle var fornøyde, og vi ble enige om å gjenta det. Og om dere lurer på det. Glasskylling refererer da til skyllingen av glass som det er blitt konsumert rimelige forskjellige ølsorter fra, ikke den etterhvert så populære kyllingen av glass fra Prior. Ja, S.P.Ø.K. er medlem av norsk orddelingsfiendtlig forbund.

P.S.: Og 4 mai er det Haandbryggeriets ølfestival i Drammen. Fredag er vel den prefererte dagen. Vel møtt alle fedre. Og mødre. Og ølvenner.

4 møte i S.P.Ø.K.

Det var midten av august, og nesten en måned siden godt øl hadde blitt konsumert i godt selskap. Denne gangen skulle møtet finne sted på sjølveste valgdagen, men dog ETTER at valglokalene hadde stengt. Møtet skulle holdes i ærverdige Smedgata, i Kristoffers stue, men da hans samboer og to barn ble syk måtte vi ta i bruk plan ni fra det ytre rom; kjellerboden!
Men etter litt ordning og fiksing der nede, i kjellerboden, ble det en veldig shabby chic, sjørøver slash hakkespett-feeling der nede, i kjellerboden. Eller det var i allefall en skrivepult og fem stoler..

Ja, fem stykker hadde møtt opp, Andreas, Aleksander, Nåkkve, Terje og Kristoffer. Terje var dog 50 min forsinket grunnet heroisk innsats for å få stemt. Og hva skal man ta seg til når man venter på et ølmøte og sitter i en kald og fuktig kjeller fylt til randen med øl? Ja, det stemmer.

Ventepilsvalget falt på en Dampen fra Kinn Bryggeri. Flaska var stor, og veldig fin, med en liten "bul" nederst på flaskehalsen, og den ble broderlig delt på fire. Den hadde fin farge, var godt drekkandes, med mye bitterhet og lang ettersmak, men kanskje noe skuffende i forhold til hva vi hadde ventet oss. Men sletts ikke ueffen.

Så ble det diskutert en del administrative saker som tur til Haandbryggeriet, brygging av 50 000 halvlitere juleøl og hvorvidt julebordet skulle holdes i kjelleren eller et annet sted.

Så ankom Terje, og etter litt valgsnakk fant vi ut at hele 80 % av S.P.Ø.K. sine medlemmer hadde stemt og de resterende 20 % hadde egentlig tenkt å stemme! Hadde bare alle i Norge vært som oss! Vi satte på valgsendingen, og åpnet neste øl, en 8.6 Bavaria fra Nederland. Til å begynne med er alkoholen (8,6) dominerende, men etterhvert balanseres alkoholsmaken, og den blir noe smoothere, men sikkert ok at flasken var på 25 cl. Etterhvert gikk vi over til å diskutere diverse opptaksritualer for nye medlemmer, mange kreative forslag, så alle kommende medlemmer kan glede seg til opptaksmøtet sitt.

Så gikk vi over til en en belgisk hagenisse, La Chouffe fra Brasserie d`Achouffe med 8 %. I glasset er den gyllen som en solbrun skandinav, den lukter umiskjennelig belgisk, smaker godt med noe appelsin der inne med humlene. Og denne ølen smaker på en måte kjent, som Terje sa "denne ølen har mange fettere og kusiner, for ikke å snakke om brødre og søstre. Og mødre og fedre. Det er en fin familie. Og neste gang skal jeg ta med bestemoren til denne ølen, en Paulaner som jeg ikke fikk tak i til i dag..." Ja, det sa vel det meste. Videre blir det bestemt at om en kjøper en øl som er vanskelig å få tak, bør det kjøpes en ekstra flaske om en far blir forhindret i å komme på et møte, slik at han kan få smake den senere.

Men vi hadde mer å smake på. Neste øl ut, og ned, i glasset var en Pelforth Brune fra Pelforth bryggeri i Frankrike med 6,5 %. Den er svartbrun i glasset, og er fyldig, men smaker ikke så mørkt som den ser ut som, den er snill mot munnen, og mer ydmyk enn de to foregående. Den er god, noe grumsete, men alt i alt velgjørende. Det var snakk om å lage en lignende klubb lenger bort i kjelleren, Stolte Venners AquevitKlubb, men det ble med snakket.

Til sist kom det som "...blir av eksperter ansett for å være et av verdens mest fornemme øl.", men for å sitere Terje igjen: "Den va OND! Balsamicoøl!" Den har den egenskapen at med en gang man har satt ned glasset tenker man, nei, den kan umulig ha smakt så grusomt, så tar man en slurk til, men jo! Balsamicoøl! Andreas forsøkte flere ganger og premierte den med det fineste noen sa om den - interessant. Det var da en Rodenbach Grand Cru fra Belgia fraBrouwerij Rodenbach og hadde 6 %.

Og med en emmen eim av balsamico bakerst på tunga oppløste selskapet seg, og våknet neste morgen opp til en nytt politisk Norge. Eller var det bare balsamicoølen...? Det står, til opplysning en flaske igjen i kjelleren...

3 møte i S.P.Ø.K.

Det var nå blitt midten av august, og på tide med et nytt møte i S.P.Ø.K. Denne gangen skulle møtet finne i landlige omgivelser, nærmere bestemt Brattlikollen. Andreas og Kristoffer reiste utover med t-banen og buss-for-bane-buss, og ankom Terje med sekken full av godt humør.
Da vi hadde tatt i øyesyn den retrodesignede potetgullposen til Terje fikk vi satt oss ved bordet, dempet belysningen, satt på den nyeste platen til Beastie Boys og popp! sa det og vi var i gang.

Første "øl" ut var en fra det eminente belgiske merket Leffe, det var en Leffe Ruby og Kristoffer tok det for gitt at siden det var en Ruby, så måtte den være av ypperste kvalitet. Da vi fikk den i glass kom den første overraskelsen, da den var lett rød, som Fun Light Rabarbra. Og smaken, er som kjent som baken, men her var vi alle enige om at noe var rart. Det var som etter vi hadde sett Inland Empire og vi endte opp med å diskutere om dette var en film i det hele tatt, ikke om det var en god eller dårlig film. Og så også nå, var dette en øl? Langt bak, om man klarte å se forbi den noe kunstige smaken av røde bær og rosevin, kunne det kanskje finnes hint om noe øllignende, men dette ble for meget, og generelt nedstemt. Men vi var inne på tanken om å skifte navn til Stolte Pappaers RoseVin Klubb, men S.P.R.V.K. svinger ikke like mye.

Neste øl var en øl vi alle har drukket en het ettermiddag i Barcelona, ved tre forskjellige anledninger, en spansk Estrella Damn. Her var vi også enige, denne gangen mer positive dog. Ølen er lys, lett og drikke, gir ikke mye motstand, men er forfriskende og enkel. Den perfekte kompanjong i varme strøk når man må ha noe friskt å leske strupen og kjøle ned hjernen med.


Da bevegde vi oss hjem til Norge igjen, til Drammen og tok for oss deres Norwegian Wood. Og her var vi på en annen bane enn den spanske banen, hvis det er lov å si. Når den kom i glasset ble rommet fylt med nostalgiske minner om skogstur og bål. Den smakte brent, røkt og ...trygg, selv om den har 6,5 % alkohol i sekken. God øl, mange lag og kompleks smak som avdekkes etterhvert. En svært god øl.

Selv om Belgia hadde fått plettet sitt rykte tidligere på kvelden, å bestemte vi oss for et nytt forsøk med en Pauwel Kwak! Den er like mørk som den forrige ølen, men lukter mer av sjokolade og kaffe. Den er fyldig, og varmer godt. Den har også 8,0% i seg, men alkoholen blir aldri fremtredende, den kommer ikke i veien for de andre smakene, men komplimenterer de på en utmerket måte. En veldig god øl.

Da var kvelden snart ved sin ende, men vi skulle bare læske, skylle ganen med litt lys lager for vi skilte lag. Det skulle vi ikke gjort. En amerikaner, en Millers Genuine Draft kom på bordet, og snek seg oppi de tre glassene som sto på bordet. Og hva var nå dette? Våt papp på flaske? Nedstemt, på det groveste, det skal være en bra varm dag og man skal ha jobbet bra hardt før man kaller dette forfriskende. Takk og farvel, men det ble siste gang for denne ølen.

Da var klokka kveld og Andreas og Kristoffer tok buss-for-bane-buss og bane tilbake til sentrum og beyond. Vi ble dog enige om å gjenta dette, så hold fast, snart kommer ... 4 møte i S.P.Ø.K.